Universelt unike identifikatorer (UUID) har i flere tiår vært en grunnpilar i distribuerte systemer, og gir en pålitelig måte å lage unike nøkler på uten sentral koordinering. UUID versjon 4 (som bygger utelukkende på tilfeldige tall) er nok den mest kjente og mest brukte varianten, men den har klare begrensninger som primærnøkkel i et relasjonsdatabasesystem (RDBMS). Tilfeldighet er utmerket for uforutsigbarhet, men dårlig for databaseindeksering. Når en tilfeldig UUID settes inn i en B-tre-indeks, oppstår store sideoppdelinger og indeksfragmentering, og skriveytelsen faller over tid. Her kommer tidsbaserte UUID-er inn — særlig versjon 1, 6 og 7 — som et strukturert alternativ som ivaretar både unikhet og kronologisk rekkefølge.
UUID versjon 1 var det første forsøket på å kombinere unikhet med tid. Identifikatoren bygges av gjeldende tidsstempel, en klokkesekvens og nodens MAC-adresse. MAC-adressen sikret romlig unikhet på tvers av maskiner, mens tidsstempelet sikret tidsmessig unikhet. UUID v1 har likevel en alvorlig svakhet for databaseindeksering: tidsstempelet er bygget slik at de mest signifikante bitene representerer den laveste tidsoppløsningen. Enkelt sagt endres starten på UUID-strengen raskt og uforutsigbart etter hvert som tiden går, og muligheten for sekvensiell sortering forsvinner. I tillegg skapte eksponering av MAC-adressen betydelige personvern- og sikkerhetsbekymringer, og mange utviklere forlot derfor v1 helt.
For å løse disse tydelige problemene innførte ingeniørmiljøet UUID versjon 6 og versjon 7. UUID v6 er i praksis en omorganisert UUID v1. Den tar tidsstempelkomponentene fra v1 og flytter dem slik at de mest signifikante bitene representerer den høyeste tidsoppløsningen (år, måneder, dager), og deretter brøkdeler av et sekund. Denne enkle omrokeringen gjør at UUID v6-verdier kan sorteres leksikografisk etter tid. Lager du en v6-UUID i dag og en ny i morgen, sorteres morgendagens UUID etter dagens, i tråd med hvordan B-trær i databaser forventer at data settes inn. Det fjerner indeksfragmenteringen som følger med v4, og sorteringsproblemet i v1, og er fortsatt bakoverkompatibel med systemer som forventer den tradisjonelle UUID-strukturen.
UUID versjon 7 tar optimaliseringen et steg videre og er den moderne gullstandarden for primærnøkler i databaser. I stedet for den eldre gregorianske epoken som v1 og v6 bruker, benytter UUID v7 standard Unix-epoke (millisekunder siden midnatt 1. januar 1970 UTC). Tidsstempelet fyller de første 48 bitene av identifikatoren. Resten fylles med kryptografisk sterke tilfeldige data. Denne hybridmodellen gir begge deler: den robuste, sekvensielle sorterbarheten som trengs for raske databaseinnsettinger, og sikkerheten og personvernet ved tilfeldig datagenerering. Med den 100 % gratis og private UUID-generatoren i nettleseren kan du lage disse moderne identifikatorene med en gang, uten å utsette dataene for risiko, siden ingenting lastes opp til en server.